Dårlig samvittighet

I dag er det min tur til å ha dårlig samvittighet.

Jeg skulle egentlig besøkt Lise klokken 17 i ettermiddag, men jeg holder på å bli syk, og valgte derfor å utsette besøket. Det var absolutt ikke med lett hjerte jeg ringte for å si at jeg ikke kunne komme, men jeg kan heldigvis besøke henne neste tirsdag i stedet, så det blir ikke så altfor lenge for henne å vente, håper jeg.

Altså, jeg ligger ikke hjemme med 40 i feber og dør, men jeg kjenner kroppen min såpass godt at jeg vet når det er noe grums. Jeg hadde helt greit klart å sitte hos henne i et par timer, men det er ikke det det handler om. Det er ikke MEG det handler om. Det handler om Lise (81).

Fordi man må huske at eldre mennesker har dårligere helse og immunforsvar. Så det som er en ekstremt sår hals hos meg, kan fort bli en kraftig forkjølelse hos Lise. Det vet jeg jo ikke, kanskje er jeg helt fin i mårra. Men den sjansen er jeg ikke villig til å ta.

Derfor endte jeg opp med å utsette besøket en uke. Det er sånt som skjer, selv om man er besøksvenn har man et liv i tillegg. Man blir syk, man skal reise på ferie, man skal andre ting. Og av og til må man utsette. Det viktige er at man ringer og sier i fra, så ikke de sitter og venter og lurer på hvorfor du ikke kommer!

Lise tok det heldigvis fint, og jeg håper det går bra at jeg kommer neste uke i stedet. Det viktigste er tross alt at hun holder seg frisk, sånn at vi får mange flere tirsdager sammen også i 2010.