Damen jeg besøkte tidligere ble dessverre syk og døde, og da jeg i tillegg selv var syk en lang periode i fjor, falt det seg naturlig å ta et opphold i besøksvennprogrammet. Jeg trengte tid for meg selv, og hadde ikke noe å gi til noen andre. Selv om det fortsatt finnes enormt mange ensomme der ute, så har de allikevel ikke så mye nytte av noen som ikke har noe å gi, som trenger det lille man har selv. Derfor legger også Røde Kors vekt på at å være Besøksvenn er noe du skal ha overskudd til, for å kunne dele av det til andre.
Nå er jeg endelig mer eller mindre tilbake i storslag, og derfor vil jeg få meg en ny venn! Jeg vet ikke hvem jeg skal få lov til å besøke ennå, det jobber Røde Kors med å finne ut av. Som første gangen jeg meldte meg, har de en altfor lang liste å ta av, men jeg fikk en liste med to forslag på mail. Det er klart det er litt spennende og nervepirrende, man skal jo tross alt forhåpentligvis bli godt kjent med denne personen, og besøke ham/henne i mange år fremover. Derfor er det utrolig viktig at kjemien stemmer.
Jeg synes den ene damen som ønsket venn virket interessant, hun hadde blant annet to katter. Katteeier som jeg er, tenker jeg selvfølgelig med en gang at det må da være en sabla hyggelig dame! I tillegg gir det jo automatisk noe å prate om, og en ting vi har til felles. Det er alltid et godt utgangspunkt.
Men det er ikke opp til meg, nå. Nå skal nemlig den hyggelige damen få høre om meg, og bestemme seg for om hun synes jeg virker hyggelig. Det er minst like skummelt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar