lørdag 24. september 2011

Flying start!

I går var jeg på besøk hos Marit (55) for første gang, og det gikk så utrolig bra!

Etter å ha måtte utsette besøket i tre uker på grunn av sykdom og litt forskjellig, tok jeg endelig turen etter jobb i går. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle forvente, men jeg hadde pratet med henne på telefonen 3-4 ganger, og hun virket veldig koselig. Derfor var jeg egentlig ikke nervøs eller noe, mest spent. Spent på kjemien, spent på hvordan hun var, spent på om vi ville finne tonen.

Det var i alle fall ikke noe å bekymre seg for, viste det seg! Vi pratet i vei om både smått og stort, generelt og privat, og det var knapt et minutts pause. Absolutt ikke et vondt ord om Lise som jeg besøkte før, men for en forskjell det gjør når personen man besøker er snakkeglad! Himmel og hav... De to timene fløy av gårde, og det var faktisk slik at da jeg så at det var på tide å dra måtte jeg sjekke klokken to ganger for å se om det faktisk var gått to timer allerede!

Hun har både TV og data med nett, så hun er mer oppdatert på de samme tingene som jeg følger med på. Det gjorde at vi hadde ufattelig mange flere temaer å prate om, alt fra Idol til Ari Behn. Vi pratet selvfølgelig også en del om katter, ettersom vi begge er crazy catwomen, hehe. Hun hadde to kjempefine gutter, en ung og en gammel.

Marit er dessverre syk, og får jevnlig behandling på sykehuset. Derfor er hun redusert, og ganske bundet til leiligheten. Hun har aldri vært gift eller fått barn, og er enebarn, og da er det fort gjort å plutselig innse at man er ensom. Når man da i tillegg ikke har normal livskvalitet og kommer seg ut på forskjellige ting, kan livet bli tøft. Men Marit måtte heldigvis bare vente i to måneder fra hun meldte seg hos Røde Kors til hun fikk tildelt meg, så nå håper og tror jeg i alle fall at hun kan få en litt lysere hverdag et par ganger i måneden.

Hun har allerede planlagt at neste gang skal vi ta TT-taxi til en kafé hun liker å dra til av og til og drikke kaffe. Jeg gleder meg!

søndag 11. september 2011

I tilfelle du trenger enda en god grunn

Gi de eldre en tur ut i høstværet,
la dem få nyte fargene som er på vei!
Foto: Lene Gunvaldsen
Kanskje vet du ikke helt hva en besøksvenn er eller gjør? Og dermed ikke helt skjønner hvorfor du bør bli det? Da jeg bestemte meg for å bli besøksvenn skrev jeg et par innlegg om akkurat det, de kan du lese her og her.

Og (dessverre) dukker det stadig opp nye grunner for at man skal melde seg som besøksvenn hos Røde Kors. 

I Aftenposten i dag får vi et veldig godt og veldig vondt bilde av hvorfor det er så viktig med frivillighetsarbeid. Avisen skriver om eldre som ikke får se noe annet enn veggen på sykehjemmet, og derfor velger å kjøpe "luftetjeneste". Hvor uverdig går det an å gjøre alderdommen? Firmaer som Omsorgsspesialisten tar 400 kroner for å trille en eldre person på luftetur i en time (!), mens som frivillig besøksvenn fra Røde Kors tar man de eldre med ut i to timer - gratis. Kun fordi man skjønner at de fortjener litt verdighet, respekt og frisk luft.

Bare se på 97 år gamle Reidun Næss, som blir tatt med langs Akerselva av besøksvennen Anna Fiske. Se på takknemligheten hennes.

Trenger du fortsatt flere grunner for å melde deg som besøksvenn? Jeg bare spør.

torsdag 8. september 2011

I dag skulle vært første besøk

Min nye venn heter Marit, og hun takket ja til å få besøk av meg!

I tiden fremover skal Marit og jeg forhåpentligvis ha mange hyggelige ettermiddager sammen.

Jeg merker at det er litt mindre skummelt med det første besøket denne gangen. Det er sikkert fordi jeg vet litt mer hva jeg går til. Selv om jeg jo ikke aner noe om hvordan Marit er, så virket hun som en hyggelig dame på telefonen i alle fall.

Jeg tror hun er veldig klar for besøk, da jeg ringte på tirsdag lurte hun på om jeg ville komme allerede på torsdag! Så da planla vi det. Men dessverre ble jeg grundig forkjøla, og måtte ringe og utsette. Heldigvis var ikke det noe problem, og vi har avtalt neste torsdag i stedet.

Hun virket mer pratsom enn Lise, og er en del yngre, så vi har kanskje litt mer til felles. Ettersom hun er i 50-årene er hun nok litt mer oppdatert på samfunnet og alle våre dippedutter og andre ting. Hun har mobil for eksempel. Jeg ser for meg at det kanskje kan gjøre ting litt enklere. Jeg husker jeg forsøkte å forklare hva en DVD-spiller var for Lise en gang, fordi jeg tenkte at det kanskje kunne være fin underholdning og hjelp for henne. Men det var ikke så lett, jeg tror vi ga litt opp begge to etter noen minutter.

Da jeg meldte meg som besøksvenn, var det opprinnelig fordi jeg gjerne ville besøke eldre mennesker som er ensomme. Og med eldre seg jeg jo helst for meg folk som Lise, som var 81. Men da Røde Kors fortalte meg om denne damen i 50-årene valgte jeg allikevel å takke ja til å være venn med henne.

Ensomhet har jo ingen aldersgrense.


(PS: Hun heter ikke Marit, men jeg kan selvsagt ikke si hva hun egentlig heter, så da kaller vi henne det)