Trist nyhet

Lise ble bare 81 år gammel.

Etter at jeg nok en gang møtte en stengt dør forrige gang jeg skulle besøke henne, har jeg prøvd å finne ut hva som hadde skjedd. Hadde hun havnet på sykehus igjen? Eller hadde hun bare glemt meg? Jeg slet veldig med å finne ut hva som hadde skjedd, pluss at jeg har vært i begravelse og arrangert utdrikningslag i mellomtiden, så derfor fant jeg ikke ut av det før i dag.

Jeg har prøvd å ringe både Lise og Hjemmepleien mange ganger, men ingen har tatt den noen steder. Jeg har lagt igjen beskjed, uten at noen har ringt tilbake. Til slutt ringte jeg til Røde Kors, og ba dem finne ut av det. Ti minutter senere ringte de tilbake og fortalte at hun dessverre døde for tre uker siden..

Jeg ble trist, men ikke sjokkert. Jeg har jo merket at hun ble dårligere, bare på de få månedene jeg kjente henne. Så det lå helt klart i bakhodet da jeg ikke fikk fatt i henne, at det kunne ha skjedd. Jeg hadde kanskje trodd at jeg ville få beskjed, ikke minst av søsteren som jeg faktisk har møtt og sendt meldinger om Lise med. Men dette er nok typisk et slikt tilfelle der ingen systemer samhandler og utveksler informasjon. Røde Kors fikk aldri beskjed av Hjemmetjenesten, som ikke visste om meg. Og søstra til Lise trodde Røde Kors ga meg beskjed. Så da satt jeg der, og visste ingenting.

Jeg ringte til søstra etter at jeg fikk beskjeden, og fikk kondolert. Hun tok det bra, og var ikke helt sjokkert hun heller. Hun hadde falt og slått hofta ut av ledd på nytt, og havna på sykehus. Hun hadde vært veldig skral, og da de besøkte henne hadde hun kjent dem igjen, men nesten ikke klart å prate. Dagen etter hadde hun sovnet inn. Hun hadde mange helseproblemer, som dårlig hjerte og nyresvikt, så det var kanskje bedre for henne å få fred.

Dessverre betød forsinkelsene i informasjonen at jeg aldri fikk gått i begravelsen. Det synes jeg er trist. Jeg ville gjerne vist en siste respekt, jeg har jo blitt litt kjent med Lise i alle fall. Om jeg skal kritisere noe av dette systemet, så er det at det burde informeres mer. Hjemmetjenesten burde visst om meg/at Lise hadde besøksvenn (såfremt Lise selv synes det var greit å dele den informasjonen, noe jeg vet hun gjorde), slik at de kunne melde fra om slike ting til Røde Kors, som igjen kunne melde videre til meg.

Men, sånn er dessverre livet. Noen får lengre tid på jorden enn andre, det er derfor det er så viktig at vi gjør det beste ut av den tiden vi har! Jeg håper mine besøk ble et lite lyspunkt i de månedene vi kjente hverandre. Jeg velger å tro det. Så håper jeg hun har det bedre der hun er nå, hvor enn det nå måtte være.

Hvil i fred.

Det led mot aften,
Din sol gikk ned.
Din smerte stilnet.
Og du fikk fred.