Varm start på besøksåret 2010

Selv om det er latterlige -15/20 grader ute, har jeg hatt en fin torsdag :)

Turen hjem til Lise (81) startet ikke så bra, ettersom kollektivtrafikken i Oslo ikke er spesielt effektive om dagen. Bussen var cirka 40 minutter forsinket, og jeg måtte ringe og si i fra at jeg ikke rakk å være der til avtalt tid. Men det er sånt som skjer, det er jo ikke noe vi kan gjøre noe med. Så lenge man sier i fra er det OK. Kjedelig, men OK.

Så fort jeg kom inn døra, var forsinkelsen og kulda glemt. Denne gangen husket hun at jeg skulle komme :) På bordet foran stolen min var det dekket med tallerken og kaffekopp. På kjøkkenet hadde hun satt klar oppskåret julekake hun hadde smørt med brunost og smør. Kjempekoselig!

Det var veldig hyggeligå se henne igjen, etter at det har gått litt lenger tid enn normalt på grunn av jula. Hun var også i godt humør, og praten gikk i ett! Vi snakka litt om jul, hva vi hadde fått, hva slags mat vi spiste og sammenlignet. Og hun ble veldig glad for julegaven fra meg, en kalender til å ha på veggen så hun husker når jeg kommer!

Jeg var litt bekymret for henne før jeg kom, siden det er så kaldt ute. Man ser historier om eldre som ikke vil bruke strøm fordi det er så dyrt, samtidig som de bor i gamle, trekkfulle leiligheter. Lises leilighet er ikke fullt så gammel, men hun har ikke peis, så det eneste varmealternativet hennes er elektrisk. Heldigvis hadde hun ovnen på fullt og det var godt og varmt. Det var godt å se!

Siden vi har fått prata masse sammen de gangene jeg har vært der, og begynner å bli litt kjent, tenkte jeg det kunne være fint å få henne ut av leiligheten litt. Hun har heldigvis TT-kort, så hun kan ta taxi rundt uten problem. Det gjør ting mye enklere. Det var ingen tvil om at forslaget falt i smak, hun var rimelig rask til å foreslå kino! Heldigvis viste det seg at også damer på 81 liker romantiske komedier, hehe, så vi fant raskt en film vi begge hadde lyst til å se. Så nå har vi kinodate om to uker :)

Det skal bli så godt å få henne til å være sosial! Jeg er veldig spent på hvordan hun synes det er. Om lyden er for høy, om hun klarer å lese teksten, om hun synes filmen er god, om det er for mye folk. Jeg håper det blir en suksess, sånn at vi kan gjøre det flere ganger! Hun er kjempeglad i å gå på kino, men trenger noen å gå med. Jeg er også glad i å gå på kino, men får aldri surret meg til å gå. Nå får vi i pose og sekk, begge to.

Hun husket godt forrige gang hun var på kino. Da så hun "Danser med ulver". Det er 20 år siden...

Jeg vet ikke hvem som gleder seg mest, Lise eller meg?