I dag skulle vært første besøk

Min nye venn heter Marit, og hun takket ja til å få besøk av meg!

I tiden fremover skal Marit og jeg forhåpentligvis ha mange hyggelige ettermiddager sammen.

Jeg merker at det er litt mindre skummelt med det første besøket denne gangen. Det er sikkert fordi jeg vet litt mer hva jeg går til. Selv om jeg jo ikke aner noe om hvordan Marit er, så virket hun som en hyggelig dame på telefonen i alle fall.

Jeg tror hun er veldig klar for besøk, da jeg ringte på tirsdag lurte hun på om jeg ville komme allerede på torsdag! Så da planla vi det. Men dessverre ble jeg grundig forkjøla, og måtte ringe og utsette. Heldigvis var ikke det noe problem, og vi har avtalt neste torsdag i stedet.

Hun virket mer pratsom enn Lise, og er en del yngre, så vi har kanskje litt mer til felles. Ettersom hun er i 50-årene er hun nok litt mer oppdatert på samfunnet og alle våre dippedutter og andre ting. Hun har mobil for eksempel. Jeg ser for meg at det kanskje kan gjøre ting litt enklere. Jeg husker jeg forsøkte å forklare hva en DVD-spiller var for Lise en gang, fordi jeg tenkte at det kanskje kunne være fin underholdning og hjelp for henne. Men det var ikke så lett, jeg tror vi ga litt opp begge to etter noen minutter.

Da jeg meldte meg som besøksvenn, var det opprinnelig fordi jeg gjerne ville besøke eldre mennesker som er ensomme. Og med eldre seg jeg jo helst for meg folk som Lise, som var 81. Men da Røde Kors fortalte meg om denne damen i 50-årene valgte jeg allikevel å takke ja til å være venn med henne.

Ensomhet har jo ingen aldersgrense.


(PS: Hun heter ikke Marit, men jeg kan selvsagt ikke si hva hun egentlig heter, så da kaller vi henne det)