En god nummer to

I dag var jeg og besøkte Lise (81) for andre gang. Vi avtalte datoen forrige gang, men da jeg ringte på var det en ganske overrasket Lise som åpnet døra. Hun hadde helt glemt at jeg skulle komme! Hun noterte det i boka forrige gang, men så er det det å huske å sjekke boka da :)

Jeg sa at jeg kunne komme tilbake en annen dag hvis det passet bedre, men hun ville gjerne ha besøk. Og dagens besøk føltes helt klart mer naturlig. Vi kunne snakke om hva som var nytt siden sist og hvordan ting hadde gått. Det var en mer normal flyt i samtalen. Det er jo selfølgelig fortsatt mye "20 spørsmål"-preg på praten, men det er jo sånn man blir kjent!

I dag skjønte jeg at jeg hadde rett angående blomstene jeg hadde med forrige gang. Jeg antok at de var visne for lenge siden, det er jo to uker siden jeg var der! Men der sto de, og blomstret som aldri før! Lise var veldig stolt over at de fortsatt var så fine, og de sto fortsatt godt plantet i vasen, midt på bordet. Det synes jeg var veldig koselig! Det eneste hun var litt oppgitt over var at hun ikke hadde noe å by på, siden jeg hadde overrasket henne. Men, så klart. Litt Solo hadde hun jo!

Jeg oppdaget også at man kan ha masse til felles, selv om det skiller 53 år. Vi snakket om hobbyer, og fant ut at begge to er håndballjenter. Vi snakket om jul, og oppdaget at begge synes jula begynner altfor tidlig når butikkene har julepynt allerede første uka i november. Det er ikke så mye som skal til, man må bare være interessert i å finne det ut! I dag var hun også mer pratsom, selv om det fortsatt er jeg som snakker mest. Men jeg merker at hun begynner å kanskje stole litt mer på meg, og at jeg faktisk bryr meg. Flere ganger i dag fortalte hun ting om seg selv, og flere ganger lo hun av ting jeg fortalte. Jeg håper det betyr at hun trives i mitt selskap!

Mange tenker at de ikke kan være besøksvenn fordi de ikke har tid, og for noen er det helt klart tilfelle. Jeg VET jeg har tid, men i dag hadde vært typisk en dag det var lett å tenke at jeg ikke orker, eller ikke kan. Jeg har hatt besøk siden mandag formiddag, jeg har vært på konsert, jeg har vasket tøy og pakket, og drar til New York i mårra tidlig. Og inni der skulle jeg få tid til å besøke Lise? Som sagt, det hadde helt klart vært enklere å være hjemme.

Men jeg rekker jo allikevel alt jeg skal. Kofferten står nesten ferdig pakket, og det er fortsatt flere timer til jeg skal legge meg. Og jeg har samtidig gledet og blitt bedre kjent med en søt dame på 81, som jeg er helt sikker på setter mer pris på de to timene jeg var der, enn jeg hadde satt pris på to ekstra timer på sofaen.

Det enkle er ikke alltid det beste, til tross for at Rema-Reitan påstår det.

(Les mer om bakgrunnen for denne bloggen her)