Sykebesøk

I dag har jeg vært på sykehuset og besøkt Lise (81).

Jeg var først veldig i tvil om jeg skulle ringe først, eller bare dra å besøke henne, og landet på det siste etterhvert. Tidligere i dag ringte også søsteren hennes meg og fortalte at hun fint kunne ta imot besøk, så da var det bare å tre på seg solbrillene og traske til sykehuset.

Jeg hadde hentet en liten bunke med ferske ukeblader til henne, og hadde også med et par stykker gulrotkake. Jeg bakte i går, så jeg tenkte det kunne være godt med litt søtsaker og en liten oppmuntring. På veien gikk jeg også innom og handlet en bukett tulipaner. Når hun ikke får vært ute i solen, får vi bringe våren inn til henne! :)

Jeg tror ikke søsteren hadde fortalt at jeg skulle komme, for da jeg kom inn døra (etter å ha funnet veien gjennom en uendelig labyrint av ganger. Hva er det med sykehus?) smilte hun stort! Det så ut som hun ble veldig overrasket, og veldig glad. Hun satte stor pris på alle tingene jeg hadde med, og vi ble sittende og prate en liten stund. Det er så lenge siden jeg har sett henne, så vi hadde jo litt å ta igjen! I tillegg ble også søsteren sittende, så jeg pratet en del med henne også. Jeg spurte selvfølgelig om hva som hadde skjedd (hun falt), jeg fortalte om den nye leiligheten jeg har kjøpt, og at jeg nå skal skaffe meg katt, og vi pratet litt om at hun kanskje må til rehabilitering etterpå.

Hun var heldigvis ved godt mot, og på en måte tror jeg faktisk hun synes det er ganske OK på sykehuset. Der har hun jo mange å prate med, de var fire eldre damer som delte rom. Jeg merker jo at hun begynner å bli litt gammel, hun husker ikke så godt, hører dårlig, og har generelt ikke så god helse lenger. Jeg tenker litt på om hun kanskje egentlig burde bodd på et senter, jeg tror hun ville trives godt. Der har hun jo masse andre folk rundt seg, og slipper å sitte alene hver kveld. Men, hun er nok ikke syk nok til å havne der ennå. Både dessverre og heldigvis.

Jeg synes egentlig det er ganske idiotisk det systemet som er i eldrepleien nå. For å få plass på et senter, må det faktisk være så dårlig stelt at man ikke klarer å ta vare på seg selv lenger. Selvfølgelig skal man få pleie når man er så syk, men jeg skulle ønske eldre som ønsket å bo litt mer sosialt også kunne få plass, uten å være så syke. Jeg tror de ville fått mye mer ut av alderdommen da, enn når de sitter på hver sin tue i hver sin blokk. Alene.

De eldre i landet vårt trenger ikke bare fysisk tilsyn. De trenger selskap og venner. Akkurat som du og jeg.

Les bakgrunnen for denne bloggen her.